I et åpent brev til Stortinget skriver den tidligere dykkeren Tom Halvorsen at ikke bare fiskeriministeren burde reagere på at kjemikaliene i oljevannet påvirker kjønnshormonene.

Engstelsen burde deles av både helse-, ,justis- og statsminister - men av andre grunner: Halvorsen vil vite hvordan kjemikaliene påvirket dykkerne som jobbet i årevis ved oljeinstallasjonene.

Utslippene har pågått siden boringen startet. Grunnen til at kjemikaliene er farlig for dykkerne, er at åpningene for drenering av varmtvannet i selve dykkerdrakten også slipper inn sjøvann direkte på huden. Dykkerne måtte under arbeidet ofte grave i oljemudderet slik at dette virvlet opp.

Dessuten er dykkermaskene sjelden helt tette, og ofte kom det dråper av sjøvann inn med pustegassen. Halvorsen forteller at en stående vits var: "Kom tilbake til dykkerklokka og reparer lekkasjen når du ikke orker å svelge mer vann".

Et enkelt eksempel fra leggingen av olje/gass-ledningen til Ekofiskfeltet nordfra i 1980-årene kan illustrere dykkernes arbeidsmiljø: Dykkerne ble utsatt for store mengder kjemikalier da ledningen skulle renses før stigerøret ble montert. Store mengder kjemikalievann ble pumpet inn. Det førte til at det populære torskefisket på Ekofisk ble stanset. Fisken kunne ha fått i seg kjemikalier som var farlig for mennesker.

Dykkerne som jobbet få meter fra utslippet, ble ikke en gang varslet. Først da de rapporterte om ubehag og kraftig kløe fikk dykkerledelsen beskjed fra plattformledelsen hva som foregikk, skriver Halvorsen.

Tidligere hovedtillitsvalgt for dykkerne, Henning Haug, sier til Teknisk Ukeblad at dykkerne av og til ble beordret tilbake til klokka på grunn av utslipp ved plattformen. Etter en tid ble de beordret ut igjen. Dykkerne ante ikke hva som var sluppet ut - og de registrerte aldri at noen målte tilstanden på vannet de arbeidet i.

I sitt åpne brev lurer Halvorsen på om den nedsatte kommisjonen som skal se på hele dykkersaken, har kunnskap nok til å kunne se på kjemikalieproblemet. Han setter på nytt fingeren på at arbeidsmiljøloven ikke ble innført for en hel yrkesgruppe - og spør hvordan LO kunne godta dette.

På grunn av helseskadene besluttet ledelsen i Statoil for ti år siden ikke å benytte dykkere mer, skriver Bergens Tidende. Men nå skal det dykkes igjen. Ledelsen har snudd og hevder at helserisikoen er under kontroll. Etter ti år med laber aktivitet må rekruttering, opplæring og utstyr bygges opp på nytt.

Leif Johansen fra fagforeningen Nopef - som organiserer de fleste dykkerne - sier til BT at dykking i Nordsjøen er fullt forsvarlig og at ingen gjør det mer forsvarlig enn det vi gjør i Norge. Men mange husker fortsatt de mange uforsvarlige hendelsene i oljealderens barndom i Nordsjøen.

Haug sier at dykkerne var forsøkskaniner for dykkemetodene. De fikk ordre om å utføre jobben uten å kny - fordi det stod nok av arbeidslystne dykkere på kaia. Rapportering av nestenulykker var omtrent umulig, da var jobben i fare.

Dykkerne kom ikke inn under arbeidsmiljøloven før 8. mars 1995. Haug og Tom Engh i Nordsjødykkeralliansen slår fast at tilsynsmyndighetene, Oljedirektoratet og Arbeidstilsynet, har vært nærmest totalt fraværende i dykkernes hverdag.

Fagsjef Joar Gangenes hos det eneste store dykkerselskapet i Norge, Stolt Offshore, er ikke fornøyd med tilstanden i bransjen. En liten generasjon dykkere er borte. Snittalderen er 40 år på offshoredykkerne våre, sier han til BT. Han håper på samspill mellom dykkere og undervannsroboter (ROV-er). Begge har sine fordeler.

Det blir stadig klarere at dykkerne har vært utsatt for både radioaktivitet og kjemikalier ved utslipp fra plattformene.Tom Halvorsen spør i brevet til Stortinget om den nedsatte dykkerkommisjonen vil se på hva denne påvirkningen har ført til for dykkerne.

Nå som dykkingen i Nordsjøen tas opp igjen, spør Haug og Engh hvor stor makt arbeidsgiveren vil få - og hvordan bransjen i fremtiden vil bli i stand til å ivareta sikkerhet og trygghet i et av verdens farligste yrker.